tag:blogger.com,1999:blog-326229492012-01-29T05:46:20.751+01:00othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.comBlogger6121100tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-72782317544243875762011-12-26T19:45:00.001+01:002011-12-26T19:45:41.567+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-72643203901012624222011-10-29T16:15:00.001+02:002011-11-15T23:13:16.731+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-22960480114546087522011-08-11T00:37:00.001+02:002011-08-11T00:37:48.821+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-29439581642992356342011-08-11T00:23:00.002+02:002011-08-11T00:33:49.901+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-70898227447271709022011-05-06T18:10:00.002+02:002011-05-06T18:10:55.301+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-5856708905925116222011-05-06T18:07:00.002+02:002011-05-06T18:11:23.004+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-89606126562465721822011-05-06T18:05:00.003+02:002011-05-06T18:12:03.321+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-14543974986762013522010-04-09T09:56:00.002+02:002010-04-09T11:04:19.764+02:00

Repetisjon...Den galne Guten min Hug hev dåra,eg fangen sit som ein Fugl i Snåra;den galne Guten, han gjeng so baus;han veit, at Fuglen vil aldri laus.Å giev du batt meg med Bast og Bende,å gjev du batt meg, so Bandi brende!Å gjev du drog meg so fast til deg,at heile Verdi kom burt for meg!Ja kund' eg trolla og kund' eg heksa,eg vilde inn i den Guten veksa,eg vilde veksa meg i deg innog vera

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-70856326829965920062010-03-16T19:46:00.003+01:002010-03-16T19:59:48.524+01:00

Jeg hadde drukket min andel rosévin før det skjedde, en flaske cava i tillegg, et stort glass med rødvin og sølt en halv flaske på gulvet og knust det neste store glasset røvdin jeg hadde tenkt å skylle ned. Jeg husker ikke hva spørsmålet var, heller ikke hva jeg svarte. Bare at jeg sa noe sånt som "Kjære deg..." Jeg sier det ganske ofte. Selv ute alkoholpåvirkning; i teksmeldinger til venner jeg

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-34369023334257094592009-10-25T21:43:00.004+01:002009-10-26T12:25:56.989+01:00

Han som jeg utfra hvordan han oppfører seg og snakker antar er homofil sier mens han scanner brødet mitt at jeg har en fantastisk kjole på meg. Fargen er nydelig. Det tar flere sekunder før det trenger inn. Han er mest sannsynlig fra et muslimsk land hvor det å ha en legning annet en hetro ikke nødvendigvis er mulig, han er stiv i nakken, faktene er feminine og blikket unnvikende så jeg skjønner

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-59885281056110113452009-08-06T22:03:00.000+02:002009-08-06T22:05:00.908+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-20678410070170448632009-07-04T00:57:00.001+02:002009-07-04T00:57:58.576+02:00

Säg till om jag stör,sa han när han steg in,så går jag med detsamma.Du bara inte stör,svarade jag,du rubbar hela min existens.Välkommen.eva kilpi

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-19319011207452921462009-05-04T00:39:00.002+02:002009-05-04T00:41:30.110+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-10400453820958258922009-05-04T00:30:00.000+02:002009-05-04T00:31:54.410+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-41938285214522097032009-05-04T00:27:00.001+02:002009-05-04T00:30:48.905+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-27034841120849948522009-03-17T22:57:00.004+01:002009-03-17T23:54:11.866+01:00

Du ser mer trist ut enn sjuk. Du ser på meg og smiler litt. Det er i hodet ditt. Du må ikke tenke mer på at du føler deg så dårlig. Legg deg og slapp av, ikke tenk mer. Du kysser meg på munnen. Jeg kjenner at kvalmen og svimmelheten letter et øyeblikk og erstattes av det varme suget som du gir meg uansett om du er her eller ikke; bare tanken på at du er fremkaller det. Jeg smiler svakt når du går

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-56091185589847410052009-02-10T09:21:00.003+01:002009-02-10T09:28:39.841+01:00

Noen menn er mer undertrykte enn andre og da kan det være greit å benytte seg av mindre undertrykte menns signatur for å få ting sagt...Jeg liker ikke at det tilsynelatende er en sammenheng mellom det en mann gjør og det han sier. Det gjør utvalget ganske så lite for oss som syns at et skikkelig mannfolk ville vært ok å ta en prat med i ny og ne.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-7052568375032157952009-02-08T15:30:00.003+01:002010-12-19T14:14:10.724+01:00

§ 1. Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barns betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.Tidlig samme morgen satt

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-77909321081329201772009-01-28T02:23:00.003+01:002009-01-28T02:44:30.621+01:00

Du formulerte det litt underlig og jeg husker det enda. Du må aldri kvitte deg med håret ditt. Det var det du sa. Om det var lengden du siktet til eller hva det var, det vet jeg ikke. Vi møttes bare den ene gangen. Jeg husker ikke lengre men jeg antar at du kjente på håret mitt. Det har en helt spesiell tekstur, grovt og kanskje uventet siden resten av meg er mykt utformet? Selv beskriver jeg det

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-24237980310705312442009-01-26T22:08:00.003+01:002009-01-26T22:19:00.590+01:00

Det er lenge siden jeg har grått så mye og så ofte i løpet av en begrenest periode av livet mitt. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd før. Ikke på denne måten. Jeg innser at det kan være at jeg gir nå mer farge, lys og mening enn da. Men er ikke nå alltid er mer enn da? Bare fordi det er nå. Og nå er med deg. Og jeg innser at å begynne med å si at det har vært flere tårer enn noen gang

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-58748683497570331892009-01-18T00:42:00.002+01:002009-01-18T01:09:13.678+01:00

Hva dagene består av? Lukter, øyeblikksbilder og følelser. Jeg vasket kopper i dag. En ildfastform hadde stått i fire dager i vann. Sausen som skulle løsnes fra den blanke hvite overflaten var tikka masala. Masalaen blandet med flere dager gammelt vann var sterk og minnet meg om ett eller annet. Intuitivt tenkte jeg på mandleoljen som jeg brukte da jeg drev med porseleensmaling da jeg var i

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-51972496253050335482009-01-08T22:36:00.003+01:002009-01-08T22:48:22.431+01:00

Det er ikke det at jeg ikke tror jeg har noe å si. Det kjentes bare litt ut som om verden ble så liten og fokusert på en ting, ett menneske. At det ble for mye å skulle si noe om hvordan omstendighetene rev og slet i meg. Hvordan ett eneste menneske kunne okkupere hele meg, kroppen, tankene og til og med drømmene mine. Og hvordan denne okkupasjonene føltes så ønsket men alt var allikevel så feil.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-39802982401504598282008-12-06T02:27:00.005+01:002009-01-27T00:31:30.435+01:00

Du kommer bortover gangen, sakte. Ikke nølende men kanskje avventende. Jeg sier at jeg syns jeg er modig. Du smiler og er enig. Du virker overrasket over at du er invitert; uten forbehold. At jeg er så varm og kommer så nært. Selv har jeg tenkt gang på gang over hvordan det føles å være nær deg; hvor trygg jeg føler meg. En følelse som ville vært beskrevet som irrasjonell av de fleste som har for

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-61764097078247981442008-12-05T01:29:00.000+01:002008-12-05T01:30:16.983+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-27980373928575783262008-12-03T23:28:00.006+01:002011-08-11T11:29:55.256+02:00

I den blå posen har jeg fisk, i den hvite grønnsaker. Jeg har regnet på det og funnet ut at pengene kanskje holder til lønning. Fisken er uansvarlig dyr for en som kommer fra nord, det i alle fall det opphavet sier hver gang de kommer opp hva som skal til i finanser for å få seg en anstendig fiskemiddag i hovedstaden. Jeg får også påpekt at den kan nepe være fersk. Jeg spiser min fisk med glede,

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-35749424021138030352008-12-03T13:36:00.000+01:002008-12-03T13:37:20.514+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-51517811696825105652008-11-17T22:45:00.000+01:002008-11-17T22:46:11.222+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-80477552606083699282008-11-17T21:59:00.003+01:002008-11-17T22:09:06.953+01:00

Sorry, har ordnet med hvit bakgrunn og sort skrift igjen. Det betyr kanskje at jeg har tenkt å skrive litt oftere og mer. For jeg syns heller ikke hvit skrift på sort bakgrunn er særlig leservennlig. Flere linjeskift kan jeg ikke love. Gud forby, det kunne jo bli system i tankene av sånt og jeg ble til dels forstått. Jeg tror jeg er en sånn kvinne uten for mange linjeskift og det er der alt

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-51642028440415424322008-11-17T21:19:00.005+01:002011-08-11T11:32:28.976+02:00

Han kommer ut den ene døra på den blå trikken, jeg drar han inn i den neste. Med røde tusjprikker i ansiktet sitter han og spiser fraværende på maten jeg har tatt med. Først tror jeg at han er syk og har fått utslett. Han forteller alvorlig at en i klassen har dekorert han og at han ikke ville. Synålen han har i hånden legges på bunnen av sekken. Jeg er trøtt og kikker ut av vinduet og innser at

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-67191507559347474362008-10-30T21:20:00.003+01:002008-10-30T21:24:03.320+01:00

...jeg vil påstå at om jeg fikk en krone for alle tankene mine så ville jeg figurert høyt på lista over verdens rikeste. Uten at det nødvendigvis er en bra ting å tro og vite at en har så mange tanker eller å være blandt de rikeste...

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-40946557944024416062008-10-20T00:13:00.003+02:002008-10-30T21:18:24.359+01:00

Det er søndag og sola er skarp på den skyfrie høsthimmelen. Med solbriller på blir høstløvet gullfarget og himmelen dypblå. Det føles som jeg ser alt så mye dårligere selv om fargene på mange måter blir mer levende. Den indiske sjappa får sitt tredje besøk av meg denne helga. Sist var på vei hjem fra byen. Jeg var full av rom, gin og savn. Ikke at det vistes. Jeg fikk maten i en hvit pose som slo

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-29145522032990398142008-10-13T00:21:00.001+02:002008-10-13T00:24:38.014+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-37575881441536882892008-10-13T00:13:00.000+02:002008-10-13T00:14:40.731+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-8041622481302351022008-10-12T23:10:00.003+02:002008-10-12T23:44:04.766+02:00

Jeg er på vei hjem. Et gult høstløv treffer den våte asfalten. Den svake lyden treffer meg tungt i brystkassen. Presset er vondt og konstant. Jeg vet kun en ting med sikkerhet. Jeg har ikke forstått hva du vil men det har ikke du heller. Jeg har sagt hva jeg vil men er ikke en gang sikker på det lengre. For mitt valg av deg er ugyldig om du ikke fysisk er tilstedet og gjør valget til en realitet.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-32856467440429593432008-10-12T20:59:00.005+02:002008-10-13T00:16:50.044+02:00

Det var garantert tidlig på morgenen. Rullegardina i bambus fra IKEA var trukket ned over det ene vinduet i den lille glassverandaen min. Før dagslyset kom hadde du gått ut for å røyke. Jeg hadde kommet ut med bare et hvitt bomullspledd rundt meg. Du satt der naken og så tankefull ut; smilte og sa ingenting. Jeg hadde sluppet teppet i gulvet og satt meg på fanget ditt. Du var hard og alvoret i

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-71414528447569525772008-09-28T16:14:00.005+02:002008-09-28T17:01:28.016+02:00

Det syns jeg er så utrolig rart med deg, Othilie. Du er så utrolig fordomsfull mot en del ting mens andre er du grenseløs på. Vi snakket om norsk bondekost, mat uten farge og smak og med masse konsistens som setter seg fast i halsen på meg. Jeg hadde det i hodet da jeg la hånda om kveldens antatt siste kalde pils før vi skulle hjem og jeg skulle fylle senga mi halvveis opp og savne han som for

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-60097778338058820212008-09-22T22:12:00.003+02:002008-09-22T22:20:19.660+02:00

Jeg står foran speilet på badet. Avtrykket av hånden din er fremdeles synlig over magen min. Du la den kalde hånda på magen min og kroppen din søkte inn mot meg og stjal varme; varmen fra nylig avsluttet søvn. Du sovnet med en gang mens jeg ble liggende våken til klokka ringte. Vil du sakte forsvinne som avtrykket i den varme huden min eller vil du gang på gang etterlate deg myke spor? Konturene

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-68927879249516314252008-09-22T21:48:00.004+02:002008-09-22T22:02:11.829+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-4817749264931361762008-08-05T02:20:00.004+02:002010-12-19T14:25:26.210+01:00

Det er det som føles mest vanskelig. At jeg husker. Ikke i minste detalj og ikke så mye hva vi snakket om før det skjedde, en snakker om så mye over et par øl etter midnatt. Men jeg husker hvordan jeg skapte avstand; både ved å fortelle om deg og ved å ikke ta på han. Det er det som får meg til å lure på om det er noe galt med måten jeg smiler på. For jeg vet at jeg smilte til han, like mye som

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-47710622617235380932008-07-12T03:49:00.005+02:002008-07-14T21:16:37.511+02:00

Dagene har vært fylt med kaotiske følelser, anger, redsel, kramper, kvalme og en ekkel følelse av å være på tur å gå i oppløsning, bli spist av små ekle marker, smålige marker fylt av fordommer og sinne. Sinne mot meg og den jeg er og det jeg gjør. Det røde heftet, tynt og delvis meningsfullt ligger i den svarte posen hele tiden. Jeg vet at den må opp i lyset men livet tillater ikke det. Dagen

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-49102381381995671582008-07-12T03:37:00.003+02:002008-07-12T03:48:45.948+02:00

Du forteller ting. Sakte men sikkert suger jeg de til meg og for hver gang det dukker opp noe som ikke passer overens med de andre bitene så kommer tvilen fram. Gnager seg vei. Hver lille inkonsistente bit gir meg gåsehud og jeg skjelver i myke sommernetter, alene. Ligger og klamrer meg til den hvite dyna og lurer på om alt jeg tror på og alt jeg vil skal komme bare er en illusjon, et fata

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-56046400583486108742008-06-22T01:51:00.003+02:002008-06-22T23:04:30.970+02:00

Kanskje er det fordi jeg vet at noe har skjedd at jeg svelger den store pillen dagen etterpå? Ikke skjønner jeg hvorfor det skjedde, hva som fikk deg til å ikke tenke, bare gi, alt det du hadde. Heller skjønner jeg ikke min manglende reaksjon. Jeg husker bare den myke følelsen av å nesten være hinsides alt uten å helt klare å komme dit fordi da ville jeg mistet deg noen få sekunder. Det generøse

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-88311344281701445672008-06-06T00:53:00.002+02:002008-06-06T01:09:05.886+02:00

Energien din overrasker meg hver gang. Hvor lynraskt du reagerer når du kjenner den myke rumpa mi mot den stramme magen din i søvne; på tre sekunder våkner du og er oppå meg. Du spør ikke, bare trenger dypt inn i meg og stønner svakt i halvsøvne. Når jeg streifer deg foran vinduet; du står der med en sigarett og fanger meg med en sterk arme og tar meg bakfra; alle naboene kan høre de svake lydene

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-10686060568718696052008-06-06T00:45:00.003+02:002008-06-06T00:52:17.411+02:00

Det er så mange ting å tenke på. Når er jeg for streng og umedgjørlig? Når skal jeg be om unnskyldning? Når snakker jeg for mye? Når innrømmer jeg for lite? Når jobber jeg for lite? Når engasjerer jeg meg for mye? Når er jeg for feig og lar være å si hva jeg vil? Når godtar jeg for mye dritt? Når gir jeg for mye? Når lyver jeg? Når er jeg for ærlig? Når spiser jeg for lite? Når puler jeg for mye?

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-45966423723836359422008-05-18T15:30:00.005+02:002008-05-19T15:50:00.462+02:00

Jeg vet ikke hva det er, men det syns. Eller føles det når de kommer for nært? De ser på meg; øynene brenner, hendene tar tak i meg og drar meg inntil. Småbypiken i meg med "lett på tråden" på en liten krøllete papirlapp i jakkelomma trekker seg litt bort, men ikke langt nok til at de ikke kjenner at det er der. Noe varmt,lett desperat, tilgivende og avventede. Desperat er forresten småbypikens

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-52243487599413838762008-05-10T01:09:00.003+02:002008-05-10T02:09:44.692+02:00

Hodet er overfylt. Jeg er på vei ned på t-banen og skjønner ikke før det er for seint at jeg har glemt noe jeg trenger hjemme. Jeg orker ikke snu, jeg innbiller meg at jeg er nærmere den rene, lyse bordflaten og den grønne lampa enn hjemme. Jeg har lurt litt på det, hva det er med de grønne lampene på biblioteker? Grønn er en beroligende farge men jeg har ikke merket noe effekt av den grønne

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-38073004455398175542008-05-08T00:10:00.003+02:002008-05-08T00:32:40.151+02:00

The film they show isSad and boringThe morning shot from a diving bellForgetting you is likeBreathing waterThere's got to be a better wayDynamiteA thing you said onceMade me wonderWhat can go away as fast as loveFirst the lightAnd then the thunderI've been up all night and I got it nowDynamiteAll day iDid things slowlyWalked in circles round your homeI had something to addTo the things you showed

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-19524753763139241892008-05-06T17:22:00.004+02:002008-05-06T17:53:07.806+02:00

Jeg tråkket på en marihøne i dag. Med vilje. Den kravlet sakte rundt i morgensola på en brostein da jeg var på vei og skulle hente noen utskrifter. Jeg innbiller meg at hadde det ikke vært for fuglesangen fra buskene som omkranser de store plenene rundt gangstien så ville jeg hørt det knase i det rød, sprø skallet når jeg med nette ballerinasko knuste den med skotuppen; grundig.På nett ser jeg at

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-76707905081532402222008-05-03T21:15:00.003+02:002008-05-03T21:45:27.070+02:00

Judy Collins & Leonard Cohen - SuzanneSuzanne takes you down to her place near the river You can hear the boats go by You can spend the night beside her And you know that she's half crazy But that's why you want to be there And she feeds you tea and oranges That come all the way from China And just when you mean to tell her That you have no love to give her Then she gets you on her wavelength And

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-21244496238922911442008-05-01T22:56:00.006+02:002008-05-01T23:40:12.218+02:00

Før, da jeg var liten, da gikk gamlingene på Kaffistova og tok seg en kopp kaffe og vaffel med geitost. De satt og prata om været og ungene og barnebarna, så ned på gata og torget, bilene som kom med ferga, tygde litt på stillheta og samlet smuler i servietten. I dag satt jeg på kaffebar. Ikke av det mest trendy slaget men allikevel et sted der kaffe for det meste serveres i glass eller

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-69879124435883852812008-04-28T23:57:00.005+02:002008-04-29T23:10:00.234+02:00

Merkene på innsiden av låret og på rumpa sier sitt. Jeg blør fremdeles når kvelden kommer, friskt, rødt blod blir til små røde roser på toalettpairet fra en liten rift i mellomkjøttet. Det ser mye verre ut den det virkelig var. Det gjør vondt men alt jeg klarer å tenke på er han. Han jeg ønsker jeg aldri hadde møtt....Du må virkelig gå nå. Jeg må sove, om så bare i ti minutter. Jeg må ut om en

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-67202072601745608062008-04-27T23:46:00.003+02:002008-04-27T23:53:36.205+02:00

Every night she comesTo take me out to dreamlandWhen I'm with her, I'm the richestMan in the townShe's a rose, she's the pearlShe's the spin on my worldAll the stars make theirwishes on her eyesShe's my Coney Island BabyShe's my Coney Island GirlShe's a princess in a red dressShe's the moon in the mist to meShe's my Coney Island BabyShe's my Coney Island GirlHvis ikke dette er noe av det peneste

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-27866406390144574722008-04-16T22:22:00.004+02:002008-04-16T22:36:59.347+02:00

Det brenner under føttene. Det er lenge siden jeg har vært så varm så seint på kvelden. Vanligvis må jeg ta en dusj før jeg sovner fodi jeg er så kald på føtten at jeg ikke klarer å sove. Men ikke i dag. I dag gikk jeg barbeint. Føtter slitne og trøtte av å være pakket inn i store, svette vintersko ble massert av den kalde, ruglete asfalten. Å stå stille gjorde vondt inn til beinet men så lenge

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-58831768126954885512008-04-16T00:02:00.005+02:002008-04-16T00:23:18.349+02:00

Jeg sitter og ser ut av skitne vinduer mens jeg tenker store tanker. Du vet, sånne tanker som virker for store for hodet av og til. Og da mener jeg ikke livet og døden og kjærligheten. Jeg tenker politiske strukturer; jeg leser om de facto stater, prøver å fordøye årstall og fakta som jeg har lest hundre ganger før. Jeg kjenner igjen alt men å være spesifikk ned på årstall føles bare ekkelt og

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-2966084083505016782008-04-13T21:53:00.002+02:002008-04-13T22:02:20.426+02:00

Jeg velger meg april!I den det gamle faller,i den det ny får feste;det volder litt rabalder,-dog fred er ei det beste,men at man noe vil.Jeg velger meg april,fordi den stormer, feier,fordi den smiler, smelter,fordi den evner eier,fordi den krefter velter,-i den blir somren til!Bjørnstjerne BjørnsonI forgårs var det en som sa til meg at jeg hadde veldig "kissable lips". Jeg tror han var anarkist

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-12939358060675972792008-04-08T23:10:00.009+02:002008-04-09T00:08:17.053+02:00

Hver gang blikkene vår møtes smiler jeg for så å snu meg bort, liksom for å demonstrere at jeg skjønner premissene, at jeg ikke må presse meg for nært. Du har ikke sagt så mye om hvorfor men latt min overaktive hjerne tolke og sett at jeg helt uten videre prøver å respektere avstanden du ønsker, den absurde avstanden det kan være mellom to som med jevne mellomrom faller skjelvende og

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-89866193598194344552008-04-06T16:28:00.004+02:002008-04-06T16:58:47.265+02:00

Skuldrene hviler og blikket er en sommerfugl på lette vinger. Latteren presser bort andre lyder, nye og gamle kjente streifer og varmer intenst, bare ved å være så nær. Vi to har en liten samtale når natta har tatt et hardt grep om oss begge og jeg overbeviser meg selv motvillig om at du trenger meg, at jeg drar deg mot meg, forteller at jeg henter og venter på deg, alltid føles det som, uansett.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-36199681436724589792008-04-02T23:55:00.002+02:002008-04-03T00:08:51.076+02:00

it's Just a slow day moving into a slow nightit doesn't matter what you doeverything just stays the same.the cats sleep it off, the dogs don't bark,its just a slow day moving into a slow night.there's nothing even dying,it's just more waiting through a slow day movinginto a slow night.you don't even hear the water running,the walls just stand there and the door don't open...it's just more waiting

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-39878699656299672692008-04-02T23:08:00.003+02:002008-04-02T23:17:26.695+02:00

Ønskelista ser ut som følger:selvdisiplinfokuset bedre tastaur og en mus til den bærbareen god stolenergi og pågangsmot til å yte maksimalt i et kort tidsromHvis ingen av disse delene inntreffer snarest så ønsker jeg meg evne til å tilgi meg selv for min usannsynlige dovenskap og mangel på ærgjerrighet og ambisjoner. Sånn jeg ser det så kan vektskåla bikke begge veier i dette. La oss håper jeg

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-62382799572353718822008-04-01T19:43:00.006+02:002008-04-01T22:27:33.863+02:00

Syrlig formulerer jeg setningen, gang på gang, "Hva skjedde med integriteten?" samtidig er jeg oppriktig bekymret og håper at ikke livet har blåst med orkan styrke og rasert alle meningsfulle spor og retninger. Sannheten ligger nok som vanlig et sted i midten, i den sedvanlige gråsonen der alle sannheter er til for å motbevises og en er ikke mer enn en middelmådig utgave av seg selv.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-49366940117543244662008-04-01T17:41:00.005+02:002008-04-01T18:23:04.144+02:00

Det finnes en kø for det meste. Mennesker oppfører seg på de underligste måter når det er deres tur kanskje fordi ikke alle køer regnes for å være like trivielle og dagligdagse. Før det piper og mitt nummer kommer opp på det sorte displayet lurer jeg på om det vil være smart å kaste opp i veska eller i skjerfet hvis spenningen som har sittet i kroppen bevisst ett døgn, ubevisst i månedsvis får

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-67505245325871561572008-04-01T00:49:00.001+02:002008-04-01T00:49:52.687+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-87183101269340690752008-04-01T00:48:00.001+02:002008-04-01T00:48:32.243+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-36532357294051694852008-03-31T22:26:00.006+02:002008-04-01T18:23:04.145+02:00

Jeg har pustet med magen og smilt med hele meg. Hvis en tror det er en sjanse for at alt en tror en vet kanskje kan bli snudd på hodet så er det én måte å takle det på; å slippe ned skuldrene og ikke slippe redselen til, ikke før en må. I dag var det en liten forespørsel og en endring av fastsatte gjøremål som gjorde at hjertet ikke klarte å beskytte seg lengre, nå gjør det vondt i brystkassen og

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-80705611050700063402008-03-29T01:13:00.004+01:002008-04-01T18:23:04.146+02:00

Det hender jeg tenker at jeg mangler noe. En evne. Evnen til å holde fast ved ett spesielt menneske, til tross for feil og mangler ved mennesket, relasjonen og meg for den saks skyld; alt det som gjør at det er vanskelig å holde fast. Og feil og mangler, jeg innser at det er noe subjektivt, det jeg anser for å være en feil kan være et skattet særtrekk for andre. Og dette tenker jeg fordi livet

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-68075363763618052392008-03-28T00:24:00.003+01:002008-04-01T18:23:04.147+02:00

-hva forventer du deg?-mmmm. Ingenting. Alt. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke vite hva jeg får ut av å ligge i armene dine. Selv om jeg vet at jeg ikke bør forvente meg noe så kan en aldri vite. Uansett så har vel alle en generell forventning om å finne noen som en føler seg vel med. Og kanskje gjør jeg det med deg. Det vet jeg ikke nå. Men jeg vet at jeg kan tenke meg å ligge i armene dine i natt. Det

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-16792368467149401442008-03-28T00:03:00.006+01:002008-04-01T18:23:04.147+02:00

Det er en tyrkisk grønnsakshandler like bortenfor denne påfuglen. Han ene som jobber der er ikke rent ulik en påfugl. Smil pent til han og småprat og han bruser med fjærene og ber om oppmerksomhet. Han er på leit og det er nok av søte og mindre søte damer som stikker innom butikken hans men det ser ikke ut som han har vært heldig så langt. For han er like innsmigrende fortsatt og spør hvor du

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-74777157274303341272008-03-26T21:48:00.001+01:002008-04-01T18:23:04.157+02:00

Det er muligheter for at et skippertak finner sted her nå og at det ikke blir skrevet så mye her nå. Kanskje, helt til jeg finner en mulighet å utsette det uunggåelige på...

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-19229789727536096002008-03-25T22:12:00.003+01:002008-04-01T18:23:04.158+02:00

Selvmedisinering er en ting, men selviagnostisering er vel minst like vanlig? Den siste uken har jeg tuslet rundt i min noe kalde leilighet og tittet meg rundt, slått på både den bærbare og den stasjonære PC-en og kikket litt rundt der og til og med tatt en liten titt under mitt eget skinn. På et eller annet vis prøvd å finne ut hva det er som egentlig feiler meg. For jeg har på ingen måte vært i

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-3141347691933387962008-03-24T00:00:00.001+01:002008-03-24T00:08:04.717+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-47088200524966983142008-03-22T03:09:00.000+01:002008-04-01T18:23:04.158+02:00

...noen ganger tenker jeg at det er nok, evig nok. Men av hva?

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-15506783168131720162008-03-22T01:29:00.004+01:002008-04-01T18:23:04.159+02:00

Hvorfor er det smerten når du vasser i iskaldt men hjemlig Atlanterhavsvann som bedøver beina sånn at du knapt kjenner de knuste skjellene som graver seg inn i fotbladene og lager små blødene kutt som saltvannet får til å svi, glødende, når du prøver å få varmen i deg etterpå på en forblåst strand en kald sensommernatt; ensom og alene. Følelsen når en fremmed men kjælen katt viser klør, klorer

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-52110133895233164512008-03-22T01:02:00.006+01:002008-04-01T18:23:04.160+02:00

Du ønsker meg lykke til i livet. En underlig ting å si. Jeg er et barn og jeg skal, hvis det passer seg sånn, være her lenge, mye lengre enn deg. Kanskje en måte å uttrykke takknemlighet for at jeg gir deg noen av ordene mine noen ganger uten furting og motstand, bare er meg som jeg er, ganske enkelt. Jeg beskriver og forklarer, du lytter fordi jeg bare er stemme i dag og fordi jeg klarer å finne

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-39414969069015672412008-03-21T01:57:00.000+01:002008-03-21T01:58:20.323+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-61171089894404714382008-03-21T01:37:00.001+01:002008-03-21T01:57:31.384+01:00

Onibaba (1964) - Kaneto Shindo

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-11528067425446620742008-03-18T23:44:00.005+01:002008-04-01T18:23:04.161+02:00

Jeg sitter med hodet halvt vendt bakover på bussen hjem og får med meg en lang utlegning om å lage babymat selv, mose og riktige ingredienser og dette sammenlignet med å kjøpe alt på glass, og holdbarhet og hva de to unge mødrenes søte små foretrekker. Det er utrolig hva mødre med små barn klarer å lage en samtale om. Etter å ha overlevde småbarnstadiet må jeg innrømme at småbarnsmødre neppe

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-79513067292207204722008-03-17T11:15:00.008+01:002008-04-22T20:51:58.457+02:00

Kjære solariumbrune blonde kvinne med smale velformede lår kledd i trange, blå jeans og med høye brune støvletter, en pen hvit drapert topp med påsydd gullstrass, struttende pupper i en relativt diskret utrigning og en hvit veske over skulderen med gullenke til rem. Vi stod foran deg og danset. Ingen av oss var særlig fulle og ikke var vi særlig bråkete eller plagsomme heller. Vi kom i alle fall

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-45989243046480645832008-03-16T23:23:00.000+01:002008-03-16T23:24:01.758+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-50156545978234414872008-03-16T21:22:00.007+01:002008-04-01T18:23:04.162+02:00

Han sperrer for døra. Ansiktet er gulig og furene i ansiktet er dype. De blå øynene er kvikke og klærne skitne etter antageligvis flere døgn på fylla. Dere er guds gave, dere sier han. Vi bare smiler og spør om han vil flytte seg så vi kan gå inn i det nedslitte lokalet med mennesker vi aldri ser til daglig, de som tilbringer mer tid inne i dette mørke lokalet bak skitne vinduer, som har en pils

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-54298438819561143372008-03-16T19:13:00.009+01:002008-04-01T18:23:04.163+02:00

Jeg vil du skal huske meg som henne med det lysende blikket og latteren som gir uttrykk for min romslighet og vilje til å inkludere andre. Kurvene mine da jeg stod der første dagen kledd i flatterende sort og den store utrigningen på ryggen som viste en gylden rygg med en tatovering diskret under det tykke håret. Den svake lukta av parfymen min når du lente deg mot meg og prøvde å si noe i øret

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-86119474109073701422008-03-11T01:28:00.001+01:002008-03-11T01:28:56.965+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-58995892859440427932008-03-11T01:25:00.001+01:002008-03-11T01:28:39.792+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-81814766108037230492008-03-10T22:29:00.004+01:002008-04-01T18:23:04.164+02:00

Det bare eksploderer inni meg. Jeg snakker med rolig stemme, later som ingenting. Egentlig har jeg lyst til å bruke "jælva" og "helvetes" om en annen. På en måte føles det som du har pisset på meg. Pisset på oss, det vi var og det vi hadde sammen. Jeg blir så kvalm av hvor enkelt det tilsynelatende er for deg. Kjenner at jeg tenker at jeg håper det går så til helvete for deg at det halve hadde

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-86209798708839060442008-03-10T22:03:00.002+01:002008-03-10T22:04:22.874+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-13825355961952603152008-03-10T20:58:00.002+01:002008-03-10T21:45:24.604+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-16128931831093576472008-03-10T10:30:00.003+01:002008-04-01T18:23:04.165+02:00

Det regner. Hvis jeg skulle sammenlignet det med et kyss så ville det vært et ivrig og imøtekommende kyss med kalde men allikevel myke lepper. Før morgenlyset overtok gatene ble regnet gjennomlyst av gatelykter i stram giv akt. Da jeg tok på de brune gummistøvlene fant jeg en tjuekroning gjemt i en gammel kvittering fra Rema i tåa. Gressbakken i parken ga etter under støvlene, fullstendig

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-30838863915622187302008-03-09T22:20:00.003+01:002008-04-01T18:23:04.166+02:00

Det er i begynnelsen av desember og klokka er litt over fem. Togperrongen er full av mennesker på vei hjem; ut av byen til romslige eneboliger og leiligheter, friskere luft og mindre forhold. Julehandelen er i gang og det står poser fra ymse forretninger og omkranser godt kledde vinterbein. Hun står der i lange støvler, sorte, myke strømpebukser og skjørt. Et barn i hver hånd og hodet på skakke

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-57471104677437014972008-03-09T21:11:00.006+01:002008-04-01T18:23:04.167+02:00

Mentalt burde jeg skjære tenner der jeg sitter godt sammenkrøpet i de mørkebrune sofaputene, i gremmelse. Fordi jeg sa at jeg skulle være stille. Fordi jeg sa at å snakke med seg selv ikke var nok. Et eller annet sted inni meg smiler jeg og tenker at noen kunne trengt å fått staket opp tette bihuler, at det ligger et snev av tetthet i stemmen, tro om noen kan høre det? Rytmen i musikken pulserer

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-91645265988577554482008-03-09T17:09:00.001+01:002008-03-09T17:18:41.529+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-18657330449680105782008-03-09T15:06:00.001+01:002008-03-09T17:20:51.537+01:00

Til lags åt alle kan ingen gjera;det er no gamalt og vil so vera.Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest.Og kor du bryggjar og kor du bakar,d’er alltid ein, som det ikkje smakar;og når den eine då gjerer rop,så ropar sidan den heile hop.D’er mange nog, som vil domar veraog læ åt alt, som dei andre gjera.Og lyte finna dei rundt i kring,og sjølve gjera dei ingen

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-13724713715471680382008-03-09T14:00:00.009+01:002008-03-09T22:13:06.055+01:00

Likestillingskampen har vært en suksess. Alle kvinner har til enhver tid sluttet opp om ting som at kvinner skal ha stemmerett og like rett til utdanning. Og i kjølvannet av dette har alles syntes at svangerskapspermisjoner, ammefri, fri til å være hjemme med syke barn, barnehageplaser og barnetrygd har vært gode og nødvendige tiltak. Alle kvinner har masjert i takt og omfavnet verdiene og

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-11330779887547841852008-03-07T00:04:00.005+01:002008-03-09T17:24:19.456+01:00

Jeg sender ut ord i formasjon; ord som bærer med seg bildene laget av deg hos meg, flyktigheten men samtidig det tunge, intense nærværet ditt som har vekslet mellom å stryke meg varsomt medhårs og skape små ildkuler av sinne og frustrasjon. Igjen hos meg har jeg latt begjæret, sinnet, smilene og skuffelsen ligge igjen. Jeg våker over dem, tar pulsen med jevne mellomrom og konstaterer at de ikke

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-56145736404736189542008-03-05T22:44:00.000+01:002008-03-09T17:21:10.222+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-71603512121953717552008-03-05T22:43:00.000+01:002008-03-09T17:21:10.223+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-4845270138027033262008-03-05T00:13:00.000+01:002008-03-09T17:18:41.530+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-3523056949254231682008-03-05T00:01:00.002+01:002008-03-09T17:20:51.539+01:00

She says It helps with the lights outHer rabid glow Is like braille to the night She swears I'm a slave to the detailsBut if your life is such a big jokeWhy should I care? The clock is set for nine But you know you're gonna make it eightSo that you two can take some timeTeach each other to reciprocate She feels that my sentimental side Should be held with kids glovesBut she doesn't know That I

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-77125478846212484242008-03-04T22:35:00.005+01:002008-03-09T17:22:37.921+01:00

Jeg hadde våknet en gang før ti under det skrå loftstaket av summingen fra sommerfeite humler som surret nede på den kløverdekte gressbakken på baksida av huset. De florlette gardinene i syntetisk stoff blafret fram og tilbake og jeg lå en lang stund med øynene igjen mens sollyset gjorde svart natt til gyldent rødt bak øyelokkene. Det var alltid det samme dynetrekket i myk bomull med rosa

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-78801479390403928062008-03-04T00:28:00.000+01:002008-03-09T17:18:41.555+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-86987125970846209032008-03-04T00:23:00.002+01:002008-03-09T17:18:41.556+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-82227639958544942612008-02-27T23:35:00.004+01:002011-09-10T20:01:40.865+02:00

Det er kanskje noen ting du burde vite. Når jeg sover så ser jeg faktisk ikke særlig pen ut. Noe med at jeg ikke har en liten og markert hake og at når en ligger sånn avslappet så blir en litt dvask i konturene? Har jeg nevnt brystene mine? De er store og naturlige. Jeg har født et par barn og ammet de som en heltinne så de mangler denne litt faste, spretne karakteren jeg innbiller meg at bryst

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3